For ikke lenge siden skrev jeg et haikudikt, som det ble mye rabalder rundt. Det oppstod en spennende debatt, og jeg vil trekke frem noen momenter for å få Haiku-tradisjonen frem i lyset. Jeg har skrevet om
japansk-lyrikk tidligere, men denne gangen ønsker jeg å ta utgangspunkt i et konkret eksempel og fokuserer på Haiku.
Diktet jeg snakker om er:
mark
jord
bæret
-
Angrepet:
1) Et haikudikt består av 17 stavelser fordelt på 3 tankalinjer (5-7-5).
2) La oss håpe at ikke "alle" nå begynner å leite etter ord som kan deles opp i tre selvstendige elementer på denne måten.
3) Å leke med ord er et element i poesien, men dette har ingenting med haiku å gjøre. Jeg vil heller ikke kalle det poesi, men bruke den korrekte betegnelsen: ordspill (et ord som forøvrig i seg selv er et ord spill).
4) Jeg vil foreslå at du tar bort de siste to bokstavene i diktet ditt. Da syns jeg det blir bedre.
5) Nei, dette blir bare tull. Enhver idiot ser jo at utgangspunktet er markjordbær. Det blir ikke noe mer bilde i bestemt form, ei heller fra det faktum at (meite)mark skrives likt med mark (bakke, eng) på norsk
6) Du mangler jo verb!
Forsvaret:
1) Før haikuet hadde japanerne noe de kalte for tanka. Dette kunne bli over 1000 linjer lange dikt som bestod av linjer som hadde 5-7-5-7-7 stavelser. Først skrev en 3 linjer 5-7-5 og så ble dette igjen besvart med 2 linjer (7-7). I Japan blir den fonetiske delen mye viktigere, og som all annen dikterkunst trenger man å transportere dette til sitt eget språk. I amerika er det vanlig å bruke 11 stavelser 3-5-3, eller 7 stavelser 2-3-2. Det spennende er at selv lærde japanere ofte dropper denne trykkregelen, og det er fordi et haiku har andre momenter som er mer vesentlige! Det er synd at man lærer denne regelen først, og følger den slavisk. Denne regelen er dessverre hovedbetegnelsen på Haiku både i "På veg til diktet" og i boka "Dikt i Norge 200-2000". Huff!
2) Jeg håper heller ikke alle begynner å finne ord som kan deles i tre. Likevel er dette ordet "mark/jord/bæret" et stemningskapende bilde, og vel så det:
- For det første viser jeg til en årstid uten å nevne årstiden (Kigo). Dette er heller ikke nødvendig i all haikudiktning, men regelen finnes - selvfølgelig er den også til for å brytes!
- (meite)Marken ligger i jorden, og opp av jorden vokser bæret. - dette er et bilde på liv, og våren! Eller om man vil kan man gå inn på bildet.. først ser man "Marken" (eng, åker), og så ser man jorden, og i jorda ligger bæret. - Dette kan skape en syklus - men som forsvar av haiku, blir det urimelig å se på. Likevel viser det at det ligger mer i disse tre ordene enn et enkelt ord.
- Ordene skaper hver for seg stemning, og samlet blir det ett stemningsskapende bilde.
3) Ordspill er et viktig virkemiddel i haikuet. Det var ikke vanlig med bokstav- og enderim, men de var humoristiske uten "Ipsens rips-busker, og andre buskevekster", som vi har her hjemme.
4) Jeg avslutter diktet med et subjekt, og det er viktig. Likevel nøyer jeg meg ikke med det. Ved å skrive bæret i stedet for bær, så konkretiserer jeg bildet. Dette gjør det mulig for leseren å "peke" på bæret, så blir bildet tydligere. Dette gir også "bæret" personlighet.
5) Det er ikke så viktig om du spiller på meitemark og mark som i eng. Det er fint for meg at også "idioter" ser bildet. Haiku skal være enkelt, så dette argumentet føler jeg styrker diktet mer enn det svekker.
6) "mark" og "jord" står sammen som et bilde med egen betydning selv om jeg mangler verb. Begge substantivene er velkjente og står ofte i samenheng med hverandre. Med bæret blir dette et sanselig bilde - nam nam!
---------------
Det kan hende jeg har skrevet for fritt denne gangen. Ser du noe jeg har glemt, så håper jeg på innspill fra deg. Til slutt vil jeg sitere Robert Frost, som sa at poesi uten regler er som en tenniskamp uten nett. Basho på sin side sa: "Lær deg reglene; og glem dem!" - I haikutradisjonen finner man mange motstridende regler. Dette kan sees på som begrensende, eller befriende. Det er ditt valg!