Mange skriver imagistiske dikt. Likevel er det nesten umulig å finne stoff om imagismen. Tar man et søk på Kvasir får man ikke mer enn 9 treff. Ingen av treffene gir oss særlig svar. Så hva er egentlig denne imagismen?
Imagisme består av ordene "imag(e)" og "isme", bilde og ideologi. En retning innenfor poesien som legger hovedvekt på bilder. Dette forklarer noe, men hvor kommer imagismen ifra, og hva betyr denne billedideologien i praksis?
Dikteren Thomas Ernest Hulme (1883-1917) rakk ikke å skrive mange dikt før han falt i første verdenskrig, men de han skrev har blitt mal for imagistene. T.E Hulme var filosof, litteraturkritiker og som sagt poet. I hans dikt gjorde han et opprør mot romantikkens symboler. Han skrev korte (tørre og harde), men kraftfulle dikt.
Olav H. Hauge er en kjent norsk poet, som tar i bruk imagismens virkemidler. I hans bok "dikt i umsetjing" finner man gjendikninger av blant andre Hulme. For eksempel diktet:
"Bilete
Gamle hus var ein gong stellingar
og plystrande arbeidsmenn."
-
Hulme har sannsynligvis fått mye inspirasjon av den japanske haiku-tradisjonen. Dette er langt fra romantikkens optimistiske og svevende bilder. Dette er dagligspråk og hverdagslige bilder. Her blir gamle hus noe poetisk gjennom arbeidsmenn. Dette hadde nok blitt for mye selv for Wergeland, og jeg ser tydlig for meg Welhavens reaksjon i kista.
Det var i 1913 at F.S Flint og Ezra Pound satte opp regler for imagismen. I Amerika kom tidsskriftet Poetry (1912) ut, og i England ble The Egoist (1914) utgitt. John Gould Fletcher, Hilda Doolittle (som skrev under pseudonymet "H.D") og F.S Flint, DH Lawrence og R. Aldington var bidragsytere for de to "avisene". Det er også her T.S Eliot startet sin karriere. Han er kanskje mest kjent for sine surrealistiske kattedikt, som ble utgangspunktet for den enda mer berømte musikalen "Cats".
Impulser fra imagismen finner man i modernistisk diktning. Enten i større, eller mindre grad. Jeg har prøvd å oversette 6 viktige regler fra det imagistiske manifest:
1. Bruk dagligdags språk med presise ord, og ikke omtrentlige eller dekorative ord.
2. Vi tror at et dikt ofte vil få bedre utrykk gjennom frie vers, i stedet for i konvensjonelle former. I lyrikken, betyr en ny form (rytme) en ny ide.
3. Absolutt frihet i valget av emne.
4. Presentere et bilde. Vi er ingen skole av kunstmalere , men vi tror at lyrikk bør utrykkes presist og ikke gjennom vage allmene ord, men med overveldende og klangfulle ord. Dette er grunnen til at vi foretrekker de nære bilder, som vi mener dropper vanskelighetene ved denne kunstarten.
5. Dikt skal vise virkeligheten som den er, aldri være diffuse og uklare.
6. "Finally", de fleste av oss tror man får frem essensen best i konsentrerte dikt!
-
Imagistene var en liten gruppe, men de har satt store spor med sine kosmiske bilder. Hvorfor skal man egentlig beskrive noe gjennom store ord, når det er mye enklere å se for seg de nære, enkle?