torsdag, april 29, 2004

Sigrid Undset-dagene

Årets Sigrid Undset-festival blir (som vanlig) avholdt på Lillehammer 25. - 30. mai. Temaet i år skal være Europa. I den anledning har NRK forespurt meg om jeg ikke ønsker å lese dikt. Det er jo ikke så veldig rart at de spurte meg - jeg har tross alt vært der (i Europa altså)!

Nå har jeg ikke fått helt klarhet i det enda, og heller ikke bestemt meg helt, men jeg regner med at det er snakk om fremføring av egne tekster. Jeg regner med å takke ja.

Arnulf Øverland sa vel i sin tid "Europa brenner", men jeg vet ikke om det egentlig gjør det i våre dager. Jeg får heller lese noe sånt som at "Europa rakner", eller ja. Kan hende jeg kan lese noe helt annet.


Håper i alle fall så mange som mulig ønsker å komme og heie meg frem og si at jeg var veldig flink etterpå. Du kan si noe sånt som: "Lars, nå var du flink!". Det klinger godt.

Ha en fin vårdag!

Sigrid Undset, og festivalen kan du lese mer om her!


tirsdag, april 27, 2004

HURRA!

Lars har bursdag i dag, og blir 21 år. Gratulerer:)

onsdag, april 21, 2004

Bryllup

04. september 2004 kl 14:00 gifter Lillian og Lars seg i Hamardomen på domkirkeodden.
Den det gjelder vil få invitasjon til festen etterpå.

Alle er velkommen til domen!



Spørsmål og innvendinger kan sendes på e-post!

torsdag, april 08, 2004

Tre separate foreteelser - rettet versjon

Litteraturhistorikere kvier seg gjerne for å sette "nye" poeter inn i en større sammenheng. Det er jo ikke rart så lenge forfatterne ikke er ferdige med å utvikle seg, og siden det ikke er lett å trekke samtiden ut av samtiden. Man vet aldri hvilken samtid som vil være viktig for fremtiden. Jeg er ikke engang historiker, så for meg er alt mulig. Derfor analyserer jeg like gjerne et dikt fra 2003, og prøver samtidig å sette det inn i et perspektiv.
---
Tre separate foreteelser

En regndråpe bar fram forslag om opprettelsen av nye verdenshav

En regndråpe bar fram forslag om opprettelsen av nye verdenshav

En regndråpe bar fram forslag om opprettelsen av nye verdenshav



Dette er diktet til Espen Stueland i sin helhet. Hva kan man så få ut av diktet "Tre separate foreteelser", og hva gjør det til et dikt?

(I min første utgave av denne analysen hadde jeg skrevet "forteelser", det er en lei skrivefeil, men ikke min egen. Den kommer av bok "Poesi Nå 2003 - Årets beste", og det er ofte jeg skriver feil (holdt på å skrive fei.. der).. denne gangen var det altså ikke meg. Beklager!). Ut i fra denne fatale feilen er analysen blitt en helt ny:

Skal man si at noen har tatt vare på imagismen (som jeg er så opptatt av), så må det være Espen Stueland. Fra hans debut i 1992 med "sakte dans ut av brennende hus", til samlingen "å si om seg selv" (2003) hvor diktet jeg omtaler er representert. Har Stueland brukt nære og konkrete bilder på universelle spørsmål. Undringen skaper man ofte selv, og spørmålene gjør at man aldri blir ferdig med det ene, ofte enkle diktet. Det imagistiske intrykket kommer nettop av at man kan ha så mange tolkninger av ett bilde.

Tranformerer vi bokens tittel "å si om seg selv" til dette ene diktet kan man se "dråpen" som et bilde på seg selv. Hvis man ønsker forskjell bør man si ifra. Det nytter ikke å sitte på kanten og vente. Det kan hende du ikke engang er den eneste "dråpen" her i verden som ønsker en forandring. Sier du ifra der du bor (i din lille sky), kan det hende andre sier ifra i sitt samfunn. Sånt blir det revolusjon av. Man vinner lite på å holde kjeft.

En annen måte å lese diktet på kan være at det er like greit å holde munn. Du er bare en dråpe, og havet er veldig veldig stort, og faller du i havet vil du bli tatt av strømmen. Du er en dråpe, som ligner helt på alle andre verdens dråper. Sier du og vennene dine i fra, vil ingen høre på dere, men dere vil skylle videre, og bli tatt opp av en ny sky, og regne ut i nye bekker, eller hav. Syklusen vil aldri stoppe. Du kan rope, men ingen vil høre.

En tredje variant er at hver og en av regndråpene har troen på at de gjør forskjell. At de blir hørt når de faller ned mot jorden. De danner en sølepytt, men det er ikke noe de klarer alene, og det er i hvert fall ikke noe de bestemmer selv. Kanskje er det skjebnen Espen Stueland sikter til i diktet sitt.

Noe som kjennetegner Stuelands diktning er at han filosoferer over den trivielle hverdagen. I sine dikt setter han ofte vår livsfilosofi på prøve, og vrir på vårt tankemønster.

Man bør alltid huske å ta med seg overskriften i tolkningen av et dikt. "Tre separate foreteelser" betyr tre tilfeller, som ikke har noen videre betyndning. Tre dråper kan falle for seg selv, på hver sin kant av verden - uten å gjøre forskjell. Setter man dråpene sammen derimot, og skjer det tre tusen ganger. Ja, står vi til slutt igjen med en stor Å - Overskriften understreker derfor mine tolkninger av diktet så langt.

Aftenbladet anmelder skriver : Kanskje ser vi nå over lengre tid en generell tendens - særlig blant yngre forfattere? - til å bevege seg bort fra den nesten religiøse dyrkelsen av det rene asketiske enkeltdiktet, til fordel for en mer uhøytidelig tilnærming der det mer er helheten det kommer an på, boken som «prosjekt». Å nærme seg de enkelte tekstene med tradisjonelle nærlesningsbriller blir da kanskje å stille med feil forventninger til hva disse tekstene hver for seg skal kunne gi og si en. (Vi kan se de samme tendensene innenfor romanen også, der mange nå skriver lettbent og underholdende, gjerne satirisk.)"

Den samme anmelderen skriver: "Noe er direkte dårlig og burde vært utelatt (f.eks. «Tre separate foreteelser»).", men jeg klarer ikke si meg enig. For meg er det et underfundig og tankevekkende dikt i sin enkle prakt. Kritikken går mye ut på de frie versene, men for meg er dette med å styrke imagismens ytring om at hvert dikt gjerne kan skape sin egen rytme.

Lyrikk-klubben på sin side kåret Espen Stueland til årets lyriker, og hvordan man kan strides om et knippe dikt er morsomt. Haldis Mooren Veesas-prisen ble også lagt i Stuelands hender i 2003.

Anmelderne og prisutdelerne er altså splittet. Jeg leste hverken om prisene eller noen av anmeldelsene før jeg skrev om diktet, men jeg gjorde et enkelt søk etterpå for å finne bakgrunsstoff om lyrikern. Min oppfattning er at et dikt både bør kunne leses i en helhet med resten av samlingen, men også for seg selv. Jeg tror ikke Stueland har et «prosjekt» på gang. For meg går det helt greit å lese "Tre separate foreteelser" med "tradisjonelle nærlesningsbriller".

Imagisme - Den nære sannhet.

Mange skriver imagistiske dikt. Likevel er det nesten umulig å finne stoff om imagismen. Tar man et søk på Kvasir får man ikke mer enn 9 treff. Ingen av treffene gir oss særlig svar. Så hva er egentlig denne imagismen?

Imagisme består av ordene "imag(e)" og "isme", bilde og ideologi. En retning innenfor poesien som legger hovedvekt på bilder. Dette forklarer noe, men hvor kommer imagismen ifra, og hva betyr denne billedideologien i praksis?

Dikteren Thomas Ernest Hulme (1883-1917) rakk ikke å skrive mange dikt før han falt i første verdenskrig, men de han skrev har blitt mal for imagistene. T.E Hulme var filosof, litteraturkritiker og som sagt poet. I hans dikt gjorde han et opprør mot romantikkens symboler. Han skrev korte (tørre og harde), men kraftfulle dikt.

Olav H. Hauge er en kjent norsk poet, som tar i bruk imagismens virkemidler. I hans bok "dikt i umsetjing" finner man gjendikninger av blant andre Hulme. For eksempel diktet:

"Bilete

Gamle hus var ein gong stellingar
og plystrande arbeidsmenn."

-
Hulme har sannsynligvis fått mye inspirasjon av den japanske haiku-tradisjonen. Dette er langt fra romantikkens optimistiske og svevende bilder. Dette er dagligspråk og hverdagslige bilder. Her blir gamle hus noe poetisk gjennom arbeidsmenn. Dette hadde nok blitt for mye selv for Wergeland, og jeg ser tydlig for meg Welhavens reaksjon i kista.

Det var i 1913 at F.S Flint og Ezra Pound satte opp regler for imagismen. I Amerika kom tidsskriftet Poetry (1912) ut, og i England ble The Egoist (1914) utgitt. John Gould Fletcher, Hilda Doolittle (som skrev under pseudonymet "H.D") og F.S Flint, DH Lawrence og R. Aldington var bidragsytere for de to "avisene". Det er også her T.S Eliot startet sin karriere. Han er kanskje mest kjent for sine surrealistiske kattedikt, som ble utgangspunktet for den enda mer berømte musikalen "Cats".

Impulser fra imagismen finner man i modernistisk diktning. Enten i større, eller mindre grad. Jeg har prøvd å oversette 6 viktige regler fra det imagistiske manifest:

1. Bruk dagligdags språk med presise ord, og ikke omtrentlige eller dekorative ord.

2. Vi tror at et dikt ofte vil få bedre utrykk gjennom frie vers, i stedet for i konvensjonelle former. I lyrikken, betyr en ny form (rytme) en ny ide.

3. Absolutt frihet i valget av emne.

4. Presentere et bilde. Vi er ingen skole av kunstmalere , men vi tror at lyrikk bør utrykkes presist og ikke gjennom vage allmene ord, men med overveldende og klangfulle ord. Dette er grunnen til at vi foretrekker de nære bilder, som vi mener dropper vanskelighetene ved denne kunstarten.

5. Dikt skal vise virkeligheten som den er, aldri være diffuse og uklare.

6. "Finally", de fleste av oss tror man får frem essensen best i konsentrerte dikt!

-
Imagistene var en liten gruppe, men de har satt store spor med sine kosmiske bilder. Hvorfor skal man egentlig beskrive noe gjennom store ord, når det er mye enklere å se for seg de nære, enkle?

lørdag, april 03, 2004

Gratulerer Bamse!

Hunden til Lillian er ikke av typen som konkurrerer, men når han først gjør det har ingen noe å stille opp med.
I helgen vant han over alle sine motstandere i Stavanger.
Bamse kan nå tittulere seg selv som "Norsk Champion", og det er det ikke alle som er.
Vi gratulerer utstillings-debutanten!
(Hunden på bildet er ikke Bamse, men en hund av samme type, dog ikke så pen.)

torsdag, april 01, 2004

Gratulerer!

Vi gratulerer Lars sin mor med en strålende eksamen, og avslutning på studiet.
Ønsker deg all lykke videre!

Ny side for dikt!

Vi har laget en ny side for dikt. Håper den nye løsningen fungerer godt, og gir større brukervennlighet. Tilbakemeldingener tar vi som alltid i mot med takk!